Noen ganger i livet har jeg opplevd at jeg virkelig har forstått ulike faktum om meg selv. Første gang som jeg kan huske sånn ordentlig var da jeg flyttet til Oslo som student. Jeg satte fra meg den første bagen på det lille, gule soverommet med hvite, doble vinder ut mot hagen som skulle være mitt, og tenkte: Endelig er jeg her, endelig er det min tur! Jeg synes det var utrolig spennende og stas å flytte til Oslo og begynne å leve studentlivet sammen med venner som jeg hadde fått på folkehøyskolen.
En annen viktig hendelse var da jeg stod i klasserommet med 18 par forventningsfulle øyne rettet mot meg, og tenkte:" Herlighet, det er jeg som er læreren deres, det er ingen øvingslærer å støtte seg på, ingen andre som skal ta viktige avgjørelser på deres vegne, bare jeg". Både skummelt og ekstremt spennende. Det har vært tre fantastiske år, med disse barna, som virkelig har satt fotavtrykkene sine i hjertet. Makan til flotte unger skal en lete lenge etter, selv om jeg enkelte dager gjerne føler noe annet. Likevel er det så verdt det, å jobbe med barn er virkelig en berikelse i livet mitt.
Dere skjønner kanskje at det går mot en ny selverkjennelse. Det går gradvis mer og mer opp for meg, selv om det har vært synlig i flere måneder. Jeg skal bli mamma. Mamma! Herlighet, det er jo helt sykt, sprøtt, vidunderlig, skremmende og gøy på en gang. Jeg aner ikke hvem den lille vennen i magen er, bare at den sparker hardt om kvelden, mindre hardt på dagen, beveger seg når den hører musikk eller jeg synger (svoger påstår at den stikker kjeppen i"taket" for å få oss til å holde kjeft, men jeg tror den liker det:)). Den blir større og større og i dag er det akkurat 2 måneder til termin. Livet er virkelig fylt av mye vidunderlig.
Åååh:) det er helt fantastisk, vidunderlig, herrlig og nydelig! Flere sider av livet godt beskrevet. Du blir en fin mamma:)
SvarSlett*rørt*
SvarSlettKlem,
Mor Åse
Nydelig Eline!!
SvarSlettTusen takk for koselige kommentarer:) Blir så glad!
SvarSlettImponerende at jeg ble logget inn som ragnis.. Likevel; jeg mener fullt ut det jeg skrev over. Blir så glad for koselige kommentarer! :)
SvarSlettSå fint å lesa! Eg kjenner meg igjen i mykje, sjølv om eg vart mamma for ei stund sidan... Skal snart ta til att i lærarjobb, men vart lite erfaring før eg gjekk ut i permisjon, så kvir meg litt.. Godt å lesa at det har gått fint med deg! Lukke til med innspurten av svangerskapet, snart skjønar du ikkje kva du gjorde på før du vart mamma;)
SvarSlettTakk for koselig kommentar:) Det blir veldig spennende å etterhvert møte den lille, føles fortsatt litt uvirkelig selv om h*n sparker og bukler seg til stadighet der inne:)
SvarSlettSkjønner du er spent på å begynne å jobbe igjen, men det kommer til å gå bra. Plutselig er du tilbake i rollen og klekker ut nye ideer til undervisningen. Lykke til! :)