I dag har sommeren virkelig vist seg fra sin beste side. Strålende sol, varmt med svak bris, noen kritthvite dunskyer på himmelen og mennesker ute som slikker i seg den etterlengtede følelsen det gir. I dag har jeg sittet ute i flere timer i en dal som ligger like ved der jeg bor. Jeg ligget på teppet og lest i bok og kosa meg med nektariner og diverse. Det er ikke så mange som benytter seg av denne dalen i likhet med andre parker rundt om i byen vår, og det synes jeg egentlig er litt fint. Du får liksom litt mer albuerom av å sitte der enn andre steder hvor du deler de samme 5 kvadratmeterene med diverse andre.
Mange lurer på hvordan det går med meg og om formen er bra osv, noe jeg setter pris på. For å si det til dem som måtte lure; formen er helt lik som den alltid har vært. Punktum finale. Det er ikke tegn på litt forandring en gang i retning av at det forestående straks er i gang. Jeg har nevnt det før, men sier det igjen; det er veldig rart å gå rundt i slikt et vakuum som dette, ikke vite når noe skal skje, prøve å utnytte dagene til det fulle, slappe av og lade opp før det braker løs. Jeg har liksom innstilt meg på det en stund nå, men når da ingenting skjer er det veldig lett å bare gå rundt i sin egen lille boble uten å gjøre noe som helst fornuftig. Likevel prøver jeg å finne på noe hver dag, og i går fikk vi en fin tur rundt Sognsvann. Det var skikkelig fint. Sol, vann, skog og kveldsstemning. Håper dere alle nyter sommeren så best det lar seg gjøre der dere er.
Hvordan har det gått etter dette mon tro? ;)
SvarSlett