Det er slutten av juni og sommerferien har startet for alle Norges skolebarn. Kveldene lyser mot oss med all godhet og varme vi finner hvis vi stopper opp og kikker. Temperaturen er god mot oss nordmenn som er vant til en del hardere vær. Jeg synes det virker som om landet vårt stopper litt opp, de fleste fokuserer på at nå er det en tid vi virkelig må ta vare på og fylle med det vi ønsker og har lengtet etter i løpet av en lang vinter. Jeg synes det er så bra.
Jeg har alltid vært glad i sommeren og virkelig identifisert meg med denne årstiden. Som barn var det i disse månedene jeg gjorde alt jeg virkelig elsket høyest på jord og som gjorde at jeg virkelig følte jeg levde. Det var først og fremst i møte med naturen og mulighetene den gav. Bading både i saltvann og ferskvann, teltturer, soling, solkrem, fisketurer, roturer osv. For meg var sommeren god og "norsk" og alle gode minner fra barndommens somre handler om nettopp dette.
I helgen har jeg vært på hytta til mannen sin familie som ligger sjarmerende til langt inne i en skog ved et vann. Det minner mye om et område og et vann jeg tilbragte flere døgn ved i min barndom, bortsett fra at hytta da var byttet ut med et telt. Og bilen med en kano. Det er få ting som gir meg mer sommerstemning enn det som bringer gode, gamle minner tilbake fra barndoms somre. Å stå opp og gå ut i et landskap som aldri forandrer seg og som serverer deg de kjente gamle fornemmelsene; barnnåler, furutrær, lyng, mose og kongler. Og selvfølgelig lukta av ferskvann på varm hud og insekter som surrer rundt deg og lurer på hvem du er.
Videre kan jeg bare glede meg til å tilbringe dager ved sjøen som hvertfall gir gode sommervibber for min del. Ingenting slår det. Saltvann, strand, tang, sjøluft osv.
Sommer i Norge er noe spesielt for meg, kanskje nettopp fordi den er her så sjelden.
Hva er de beste sommerminnene/fornemmelsene dine?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar